Eg hadde lese ein stad at ordet "buss" hadde blitt brukt om store skip, og lurte på om ordet hadde noko med navnet "Busshammar" å gjera. Eg sende då eit spørsmål til Stavanger Museum, og fekk svar frå marinearkeolog Endre Elvestad ved museet. Han arbeider nå med å undersøkja middelalderhavna ved Avaldsnes. Eg er svært takksam for å få så omfattande svar på spørsmålet mitt. Sidan dette også kan vera av interesse for andre, fekk eg lov til å leggja ut artikkelen på internett. Theodor Imsland

Ordet buss kommer av det latinske buza som er en betegnelse på galei-aktige ro- og seilfartøyer, eller seilførende handelsskip. Buza kan igjen føres tilbake til gresk, hvor det blant annet betegnet vintønner !

I de første norske skriftlige nedtegnelsene hvor begrepet 'busse' er brukt, virker det som om begrepet er brukt i betydningen krigsskip, og synonymt med langskip. Langskipene er, slik betegnelsen antyder, lange og smale krigsskip. Årsaken til at skipene var lange og smale var at de skulle frem under alle værforhold og var derfor avhengige av å kunne ros. Disse skipene var sikkert like mye roskip som de var seilskip. Tore Hund utrustet en busse med plass til 80 mann (!) for en ferd til Bjarmeland i 1026; busse blir her brukt i betydningen langskip. Betegnelsen kan altså spores tilbake til 1000-tallet.

Betegnelsen busse i betydningen krigsskip brukes til ut på 1200-tallet, men på 1100-tallet kalles også handelsfartøyer for busse. På 1300-tallet ser begrepet ut til å betegne utelukkende handelsskip. I Engelske toll-lister fra 1300-tallet omtales blant annet norske handelsskip ofte som busser.

Ut fra skriftlige kilder er det mulig å spore opp flere busser som var hjemmehørende i Rogaland:

a. Biskopsbussen som kom til Lynn flere ganger mellom 1304 og 1310. Det er mulig at denne kan ha tilhørt biskopen i Stavanger.

b. Isaksbussen kan ha tilhørt Isak Gautssøn fra Talgje. Denne kom til Lynn flere ganger, blant annet i 1303, 1304, 1305 og 1306.

c. Avaldsnesbussen var i Lynn i 1305 lastet med tømmer, og kom hjem med malt og korn. I 1306 var Avaldsnesbussen i Lynn to ganger det samme året. I 1343 forliste det en Avaldsnesbusse i Grindaviken på Island.

d. Utsteinsbussen tilhørte sannsynligvis Utstein Kloster. Denne er nevnt i 1305.

Hva slags fartøy en busse var er noe usikkert. Det merkelige er at skip som seilte på Grønnland ofte er omtalt som knarrer, mens skip som seilte på England ofte er omtalt som busser. En forklaring på dette er at bussene som seilte på England var gjennomgående større enn de som seilte på Grønnland. Denne forklaringen er nokså usikker, men det kan godt være at bussene i senmiddelalder var nokså store handelsfartøy.

På 1400-tallet forsvinner betegnelsen busse i takt med norske fartøyers overseilinger til utenlandske havner. Men i den samme perioden dukker betegnelsen opp i Nederland på større havgående fiskefartøyer. I Nederland brukes betegnelsen buss til 1600-tallet. I England og Skottland brukes betegnelsen buss i hvert fall opp på 1700-tallet. Som tilfellet var i Nederland er det snakk om større fiskefartøyer til bruk i sildefiskeriene.

Det finnes flere stedsnavn i Norge som inneholder forstavelsen busse-. Det vanlige er å knytte denne forstavelsen til den norrøne fartøytypen. Hammar er også relativt mye brukt og betyr opphavlig rett og slett stein, men i stedsnavn brukes det om fjellformasjoner som har i hvert fall en bratt side. Vanligere enn Busshammar er Lahammer som betyr lasteplass. Ofte er dette steder med et bratt berg hvor lastefartøyer kunne legge til og ta lasten rett om bord.

Jeg skulle tro at Busshammar er en språklig rest etter en middelaldersk lasteplass. Det er også fristende å antyde at det kan ha vært relativt store lasteskip som anløp plassen, siden det har fått forstavelsen buss-. Videre er det fristende å antyde at store lasteskip ofte fraktet voluminøs last, så som tømmer, tørrfisk, sild osv, samtidig som det bratte berget gjorde det lett å ta voluminøs og tung last om bord. Det kan derfor være at Busshammar var en middelaldersk lasteplass for tømmer. (Biletet viser den "hammaren" som mest truleg har vore brukt som tilflåt for store skip. Her er råd å kjøra med hest og vogn på det flate berget heilt ut til kanten. Theodor)

Plassen kunne også ha vært i bruk under tømmerutskiping til Skottland på 1600-tallet. Stedsnavn som Skotteberget er heller ikke uvanlig. Men slik det kan se ut betegnet busse, både i Nederland og i England/Skottland, større fiskefartøyer til bruk i sildefiskeriene, og ikke handelsfartøyer som kom til Ryfylke. Det virker derfor mest sannsynlig at navnet er middelaldersk og norrønt, og ikke 1600-talls og nederlandsk/skotsk.

På begynnelsen av 1600-tallet var det sannsynligvis flere sager i drift rundt Imsland, noe som tyder på at området var rikt på tømmer og med tradisjoner for tømmerhogst. Det kan også hende at Imsland også var en plass hvor tømmeret ble utskipet på nettopp grunn av slike lasteberg. Jeg tror allikevel at stedsnavnet Busshammar er adskillig eldre enn 1600-tallet.

Slike stedsnavn er ofte en viktig indikator på hvor det har foregått omlasting. Det er ikke umulig at det kan finnes fysiske spor på stedet etter denne virksomheten. Ofte finner vi ballast og gjenstandsmateriale på sjøbunnen under eller ved denne typen lastesteder, som kan fortelle om hvor skutene kom fra og i hvilke perioder de var der. På land kan det være spor etter veifar hvor varene ble transportert, eller ulike fortøyingsanordninger for feste av landtau.

Håper dette ga deg svar på spørsmålene dine; ta kontakt om du har flere spørsmål.

Beste hilsen

Endre Elvestad

Tilbake til Historiske artiklar / toppen

Theodor Imsland
Adresse: Imslandssjøen 191, 5583 Vikedal
Telefon: 527 60 268
Mobil-telefon   : 917 53 446
E-mail: theodori@online.no
Oppdatert januar 2016